æ ringe ho mamma

førr eldste datter

har spurt på SMS

Hva heter det når det koker med sei på havet?

ei seivøa

e svaret

æ hadde mista ordet

men heldigvis kjenne æ

fortsatt ættersmaken

etter mamma sin seifilet

fra i sommer

puh!

fortsatt noe hjemmefra i meg

tekst: Synøve Berg

Mormor sin seifilet (med en liten vri)

Om sommeren fiskes det hver dag, hele dagen, kvelden og natta med, på øya. Sei er det beste vi vet, og særlig når storseien dukker opp. Men den må ikke være for stor, akkurat passe må den være for å kunne brukes til mormors verdens beste seifilet. Det er den middagen alle mormors barnebarn og hennes barn ber om , når vi ankommer øya. 

Ka vil dokker ha til middag? spør ho mamma/mormor

Seifilet svarer vi alle. 

Vi kjenner at ho smile gjennom telefonen

Min seifilet er litt annerledes

Jeg bruker ikke mel, med sesamfrø og linfrø til å rulle fiskestykkene i etter at de er dyppet i vispet egg.

Jeg bruker også litt karri sammen med salt og pepper.

Steker dem så vidt på hver side, legger dem over i en ny stekepanne eller ildfast fat og lar dem bli nesten gjennomstekt (jeg liker at fisken er litt myk inni).

Heller over fløte og stekt løk, lar dette putre i ca. 10 minutter.

Istedet for poteter, bruker jeg grønnsaker, her brokkoli og søtpoteter.

Tyttebær er utrolig godt til. 

Her ble det rips, fordi jeg tok feil bær, men det var så godt, at rips er det nye tyttebæret her i huset.

Men æ må innrømme at mamma/mormor sin seifilet smaker best. 

Hvorfor? Det er mamma sitt kjøkken og mamma mat. 

Er ikke det merkelig, men allikevel godt?