Mørketid i Nord

På øya er mørketida kommet, men hvem kan vise frem en slik soloppgang langt der ute som Nord Norge? Vi står opp tidlig om morgenen og går ut for å møte sola, som til tross for at den ligger under horisonten gir oss et fantastisk forestilling.

Og de blå timene på øya - de er magiske.

Når det nærmer seg adventstid kjenner vi at vi blir mer og mer lik ho mamma. Da tar vi frem gode minner som betyr mye. Gunn-Karin tar alltid frem engelen hun fikk av sin mellomste sønn Jens Kristian for ca. 30 år side.

æ ringe ho mamma

førr eldste datter

har spurt på SMS

Hva heter det når det koker med sei på havet?

ei seivøa

e svaret

æ hadde mista ordet

men heldigvis kjenne æ

fortsatt ættersmaken

etter mamma sin seifilet

fra i sommer

puh!

fortsatt noe hjemmefra i meg

tekst: Synøve Berg

Mormor sin seifilet (med en liten vri)

Om sommeren fiskes det hver dag, hele dagen, kvelden og natta med, på øya. Sei er det beste vi vet, og særlig når storseien dukker opp. Men den må ikke være for stor, akkurat passe må den være for å kunne brukes til mormors verdens beste seifilet. Det er den middagen alle mormors barnebarn og hennes barn ber om , når vi ankommer øya. 

Ka vil dokker ha til middag? spør ho mamma/mormor

Seifilet svarer vi alle. 

Vi kjenner at ho smile gjennom telefonen

Min seifilet er litt annerledes

Jeg bruker ikke mel, med sesamfrø og linfrø til å rulle fiskestykkene i etter at de er dyppet i vispet egg.

Jeg bruker også litt karri sammen med salt og pepper.

Steker dem så vidt på hver side, legger dem over i en ny stekepanne eller ildfast fat og lar dem bli nesten gjennomstekt (jeg liker at fisken er litt myk inni).

Heller over fløte og stekt løk, lar dette putre i ca. 10 minutter.

Istedet for poteter, bruker jeg grønnsaker, her brokkoli og søtpoteter.

Tyttebær er utrolig godt til. 

Her ble det rips, fordi jeg tok feil bær, men det var så godt, at rips er det nye tyttebæret her i huset.

Men æ må innrømme at mamma/mormor sin seifilet smaker best. 

Hvorfor? Det er mamma sitt kjøkken og mamma mat. 

Er ikke det merkelig, men allikevel godt?

Kraft

Kjære alle sammen. Lukten av kraftbein som småkoker på ovnen og sprer godlukt i huset er lukten av ho mamma . Dette er en grunnmuren til ufattelige mange gode matretter: suppe, sauser, gryteretter, en liten skvett over grønnsaker som bakes i ovnen.
Kraft kan kokes av alle slags bein, sau, storfe, kylling, svin fra økologiske bruk, elg, hjort, reinsdyr. Nå er det jakttid, ring rundt til en jeger du kjenner og be om å få kraftbein. Jeg tipper at det er mange gode næringsrike kraftbein fra slakt som blir kastet. Bruk dem, de er gull verdt.
Kraftkoking er en jobb som tar litt tid. Ikke det å vaske beina, hive dem i kasserollen, sammen med grønnsaker du har i grønnsaks skuffen. Nei men krafta skal syde på ovnen lenge, lenge, lenge. Jo lengre tid jo bedre.
Du må koke kraften lenge, så lenge at kollagenet i kraftbeinene trekkes ut og du sitter igjen med en gelatinrik kraft. Gelatin er det samme som kollagen, og kollagen kjenner vi igjen i skjønnhetsindustrien. Folkens i stedet for å sprøyte inn kollagen i ansiktet vår, drikker vi det som kraft.
Dessuten  kalsium, fosfor og andre mineraler som magnesium, kalium og svovel løses opp i vannet når du koker kraften lenge nok.
Koking av kraft bør være noe alle gjør hele tiden. Bruk en lørdag og la godlukta spre seg i hele huset.

En kjele med kraftbein av elg og hjort, med grønt fra purre, en halv gul løk, noe gulerøtter, noen biter ingefær og en liten rest av fennikel, blir fantastisk kraft.

 

Bildet er tatt av Synøve Berg, min søster som bidrar med tekster og bilder.

Mat med hjemlengsel

I mange år har vi sittet i vårt eget selskap og kjent på hjemløsheten og ensomheten. Vært en fremmed hjemme hos oss selv med historier med løse begynnelser, for mange bråe slutter og uten sammenheng. Er det rart det er blitt mye lengsel? Nå, i voksen alder, er vi bosatt i sør med hjertet i Nord. På disse sidene samler vi tråder fra her og der og deler av alt godt som drar oss hjemover.